10 dager til avreise!

Nå telles det ned til et av årets høydepunkter; 10 dager ferie og roadtrip med verdens beste kjæreste, samt de pelskledde barna. Torsdag 22. mai er avreisedagen, og vi satser på å være på vei nordover direkte etter jobb kl.15 😉 Planen er å være forbi Trondheim innen kl.02. Da blir det noen timers søvn på oss før vi fortsetter tidlig fredag morgen. Målet? Sjøvegan i Troms! Her skal Benjamin, sønnen til Vidar, konfirmeres og jeg får endelig oppleve nordnorsk natur!

Men Sjøvegan er ikke endedestinasjonen. Søndag kveld kjører vi inn i Sverige, til litt forbi Kiruna, hvor vi har en overnatting før ferden fortsetter sørover. Helt ned til Ivö – en kjempekoselig øy i Skånes største innsjø; Ivösjön. Torsdag 29. mai invaderes øyen av belgere fra mange land, samlet til fest! Det skal nemlig være spesialutstilling for belgisk fårehund 🙂 Og dette er noe svenskene kan! Fjorårets utstilling var en stor suksess, med god stemning, grilling, nesten 30 grader og et HAV av premier! Vi gleder oss mye til gjentakelse! 😀

Dog er ikke Ivö heller sluttmålet. Det har seg nemlig slik at NKK Drammen arrangeres helgen etter! Fredag morgen er vi derfor på vei tilbake til Norge, for en helg med internasjonal utstilling og agilitystevne 🙂

Google estimerer 4 698 kilometer og 62 timers kjøring… De galne har det godt! Hundene er vant til kjøring og det blir selvfølgelig mange stopp underveis.

“Løp, løp, løp. LØP DA!”

Jeg og Killi har i helgen vært på føringskurs med Jan Egil Eide i idylliske Ølen! Vi var en gjeng på seks ekvipasjer, med en belger, en sheltie, to gårdshunder, en whippet og en blandingshund 🙂 Vi var skikkelig heldig med været både i går og i dag – sol fra blå himmel og rundt 14 grader!

Jan Egil satt opp to spennende og særdeles utfordrende baner bestående av 16-20 hinder (kun hopp og tunnell), der vi jobbet med enkelte kombinasjoner for seg. Med utfordrende mener jeg vinklene mellom de ulike hindrene. Her måtte mange i tenkeboksen for å virkelig se an hvilke veivalg og bytter som ville være de smarteste å ta.

Etter en kjapp briefing på egen hånd, viste Jan Egil hvordan han ville løst det og hvordan han ville vi skulle forsøke å gå, hele tidens mens han forklarte hvordan og hvorfor, og ikke minst NÅR! For en annen vanskelighet er å være presis i fremføringen av byttet/manøveren. En annen er å hele tiden være obs på hvor tærne, brystet, armene og ansiktet peker. Det er liksom vanskelig nok uten hund :p

På bare 2×10 min hver dag har jeg lært mye. Farten til Killi har jo aldri vært særlig høy, men jeg har aldri tenkt at det er min egen feil. Som Jan Egil kunne se etter bare få minutter på banen; jeg tilpasser min fart etter Killi… Ikke rart at hun ikke løper noe raskere når jeg hele tiden er på høyde med henne! :p Jeg har dermed fått i oppgave å løpe fra henne på langstrekkene. Jan Egil var ikke taus da jeg sprang, og rop “løp, løp, stikk, løp da vel!” for harde livet :p Jeg kunne kjapt se at dette hadde positiv effekt på farten hennes. Hun kan også tidlig miste gnisten ved for lange økter eller mye gjentakelse, så det jeg virkelig skal ta med videre, er tipset om å KUN jobbe med kombinasjoner og sjelden hele baner.

Bakbytter, “tysk” og “jaakko” (de to sistnevnte er to ulike typer manøver som vi jobbet med i dag), skal jeg jobbe mye videre med, og da kun med ett enkelt høydehopp, til hun (og jeg!) har lært det skikkelig. Enda et tips jeg fikk, er å alltid gire opp Killi med leke før start. Få hun i rett modus, og ikke starte hvis fokuset er et annet sted.

Jeg har også lært at Ketschker-manøveren, som jeg lærte på et annet føringskurs, kun må brukes i de tilfeller der jeg faktisk har behov for den (gjelder vel også jaakko som er ganske lik). Altså der hunden skal svinge brått tilbake til meg etter et hopp. Jeg har brukt denne manøveren flere steder, der jeg strengt tatt ikke hadde behov for den virkelig “tighte” svingen, og har derfor begynt å vanne ut signalets verdi. Jeg må enkelt og greit bli mer bevisst mitt eget kroppspråk og dets betydning for hunden, og være mer konsekvent i føringen.

Av de hindrene vi tar på filmene under, er det på det siste hopphinderet problemer oppstår :p Hunden skal rundt hinderet, og jeg forsøkte flere ganger å trekke Killi opp til vingen for så å ta et foranbytte på oppsiden. I den første filmen lager jeg alt for stor plass til Killi og viser for sent og for utydelig:

Her tar hun hinderet feil vei (vet ikke helt hva som skjer), men blindbyttet midt inni der er mye finere enn i filmen over:

Da vi tok “en tysk, en”, utførte hun hinderet riktig, men det har jeg dessverre ikke film av. Bilder har jeg imidlertid! Det første viser siste del av den tyske manøveren:

Med adferd for øyet

Forrige helg var jeg på et foredrag med Tobias Gustavsson i regi av Norsk Atferdsgruppe for Selskapsdyr. I 1,5 time snakket han om stress og arousalnivå hos hunden, men også litt generelt om sosialisering, valpetester, atferd og dagens forskning på nevnte områder. Det er mye jeg kunne gjenfortalt i dette blogginnlegget, men jeg skal ikke ødelegge hele moroa for dere som eventuelt skal på seminar med fyren en dag 😉

Noe har jeg imidlertid lyst til å nevne, og det er en problemstilling kanskje flere vil kjenne seg igjen i. Jeg fikk meg i hvert fall en liten tankevekker. Mange, kanskje alle, har en eller flere rutiner de utfører sammen med hunden daglig. Disse har vi skapt fra dem var valper og vårt ønske med disse rutinene er gjerne å gjøre ting som fóring, tur o.l. forutsigbart for hunden (og enkelt for deg i en travel hverdag!). Det mange kanskje ikke tenker over, er at disse rutinene i seg selv kan fungere som stressorer (noe som utløser stress) for enkelte hunder. Stress oppstår når en hund kommer i en situasjon den ikke klarer å håndtere.

La oss ta et eksempel. Hunden har store forventninger om å få gå på tur og viser det gjerne i form av piping og tassing foran døren, den småstresser litt. Dere har som rutine at hunden alltid skal sitte før den får gå ut døren. Dette gjør du for å roe ned hunden, for å få den i en mer “passiv modus” idet dere skal gå ut. Du passer på å belønne med godbiter når hunden sitter.

Men hva skjer når du åpner døren eller gir den frisignalet den venter på? Den går ikke rolig og behersket ut døren, gjør den vel? Jeg tenker det hele minner mer om et prosjektil i vill fart.

Der vi kanskje har trodd at vi hele tiden har belønnet rolig adferd, har vi faktisk bare belønnet hunden for å sitte – uten å tenke over hundens emosjonelle status der og da. Inne i hunden bobler det nemlig over av både forventning og etter hvert frustrasjon fordi forventningen ikke innfris raskt nok. DU er medvirkende til å bygge opp stresset i hunden og rutinene blir på sikt en stressor i seg selv.

Det er altså ikke så enkelt som å bare få hunden til å sitte, for å få den til å slappe av og “lande” litt. Du må vite hvilke følelser du setter i sving og være klar over at du får disse følelsene med på kjøpet når du belønner adferden “å sitte”. Kanskje kan det være bedre å bare gå rett ut døren, uten å stille krav til hunden først. Det er tross alt ikke fare for at hunden klatrer til topps i den velkjente rangstigen fordi den får gå ut før deg, eller spise maten sin før du har spist din 🙂

Jeg har også fungert som hjelpeinstruktør for første gang denne helgen. Eivind Bredo Fossum, agilitydommer og instruktør fra Stavanger, kom på besøk til oss for å holde helgekurs i agility. Ettersom jeg var på foredrag på lørdag, hadde jeg kun mulighet til å hjelpe til på søndagen. Men seks timer er blitt ført i instruktørboken min og jeg er da i hvert fall på vei mot målet! 😉 Det var en kjekk gjeng vi hadde på kurs, og det var lærerikt å se hvordan Eivind la opp kurset og undervisningen.

I morgen tidlig bærer det av sted til Ølen for en helg med føringskurs! Det skal bli spennende å se hvilke føringsteknikker Jan Egil Eide har å by på. Alltid morsomt å lære nye måter å føre hunden på, så kan man plukke ut de tipsene som fungerer best for sin hund og kanskje skaper du ditt helt eget sett å løpe på 😉

Ønsker alle en strålende helg! 😀

“Rundt” og “ut”!

På trening i dag jobbet vi med litt ulike kombinasjoner, og fikk trent på å sende hundene rundt og ut på et par høydehopp. Ikke en utfordring man møter så ofte i kl.1, men i kl.2 må man være forberedt på dette!

Hjulet var også med, noe spesielt Killi trenger å øve på. Først i januar fikk klubben vår hjul på banen og vi har derfor ikke trent på dette hinderet siden trollbollene var valper (da trente vi i FSHK). Hvis jeg ikke viser tydelig nok, kan Killi ha lett for å ta “enkleste” vei, mellom hjul og ramme. Hun gjorde det et par ganger i starten av treningen. Da trente vi i stedet bare hjulet alene og hadde noen vellykkede repetisjoner på det, før vi igjen satte det sammen med de øvrige hindrene i kombinasjonen.

En kort, men god trening på en grå søndag 🙂

Referat – NKK Bø!

I helgen var Team Runaway på NKK Bø, årets første internasjonale utstilling med agility og lydighet. Jeg er egentlig ingen utstillingsfan, og har sterke meninger om hvilke tiltak som bør gjøres med utstillinger og det showet det dessverre har blitt, i håp om en forbedring i avlsarbeidet til visse raser. Men det er en annen historie og et innlegg for seg selv 😉

Det som ER gøy med utstillinger, er mangfoldet av raser samlet i én hall. For en rasenerd som meg er det alltid like spennende å se om jeg kanskje spotter en jeg aldri har hørt om eller møtt før. I går, da vi satt utenfor AG-ringen, kom det en rød, staselig jakthund gående forbi, og jeg tenkte; hvilken støvertype er det der?? Jeg sa det litt høyt til Vidar som ikke kunne brydd seg mindre. Jeg er ikke særlig inne på verken drivende- eller stående jaktbikkjer. Klarte selvfølgelig ikke å bli sittende som et spørsmålstegn og gikk bort til det voksne, utenlandske paret med den staselige jakthunden. Det ble en koselig prat på gebrokkent engelsk, da det viste seg at de var fra Polen og hunden var landets nasjonalhund! En polsk jakthund, eller gonczy polski som polakkene kaller den.

Jeg har forsøkt å finne mer informasjon om den, men det var ikke så lett. Den er en drivende jakthund, altså FCI gr.6, men jeg kunne ikke finne den på listen selv om det et sted sto at den var FCI-godkjent. Den må jo nesten være det når eierne kunne fortelle at hunden deres er champion i 40 (førti!) land! :O Og matfar bruker den til villsvinjakt. Kult å møte en slik flott hund 🙂

Over til litt resultater…:

Tikkabi’s Xanti fikk Very good i kvalitetsbedømmelsen og ble plassert som nr.3 i åpen klasse med denne kritikken:

Meget god type, maskulint hode, vel.pl ører, mørke øyne, tangbitt, kort hals, bra rygg, bra bryst, bra vinkl, ønsker bedre benstamme, bra farge, vansk. å bedøm. bevegelser

Cichla’s Karras fikk en Excellent og ble vinner av åpen klasse, dessverre uten CK, med denne kritikken:

Utmerket type, vakkert velskåret hode, vel.pl. ører, mørke øyne, bra uttrykk, bra bitt, litt kort hals, bra rygg, tilstrek. bryst, bra vinkler, burde ha bedre begevelser, bra pels og farge

Søndag var det dags for agilitykonkurransene. Jeg og Killi starter fortsatt kun i hopp ettersom jeg har vært for sløv med vippetreningen… Det skal vi gjøre noe med på trening i kveld! 😉

Dagens dommer var Harald Schjelderup og han bygget en fin hoppbane for oss. Vidar og Xanti  endte på 13. plass med 4 feil og 1 vegring (feilpoeng: 25), mens han fikk en tullete disk med Karras. Jeg og trollet endte på 5. plass!! 😀 ÉN vegring på slalomen ødela for nappet, men jeg vet jo at vi har en jobb å gjøre med det hinderet, spesielt inngangen. Vidar og Xanti fikk for øvrig en 19. plass i agilityen, mens han disket også der med Karras. Da var den pjokken helt i hundre og det var lite konsentrasjon og fokus å spore 😛

Ny hundebil!

Herlighet, for en frihet det er med sin helt egen hundebil! 😀 Fra før har jeg en 82-modell Opel Kadett D – ikke akkurat den mest hundevennlige bilen, ei heller den du ville stolt mest på når du skal kjøre lange distanser til og fra kurs, stevner og så videre… Så i forrige uke kjøpte jeg bil nr.2. En hvit Volkswagen Caddy, 2000-modell. For en glimrende hundebil! 🙂 To høyst behagelige seter fremme, et digert lasterom bak! Her er det vanvittig god plass til Killi sitt nye Variocage-bur, leker, bånd, bagasje og mye annet dill en hundeperson neppe har vanskeligheter for å tro at man trenger…

Det var noen ting som måtte fikses før bilen kunne EU-godkjennes, for ikke å snakke om sikring av buret i bilen. Heldigvis har jeg verdens beste kjæreste som ordner slike ting som jeg ikke under noen omstendigheter ville hatt forutsetning til å fikse selv :p

Må riktignok bytte ut plexiglasset mellom førerhuset og lasterommet med gitter for å sikre luftgjennomstrømming. Kanskje også montere takvifte. Kan jo bli rimelig hett på varme sommerdager… Kun det beste for Killi! 🙂

 

Eksamener bestått!

I går besto jeg skriftlig, muntlig og praktisk eksamen, og mangler nå “bare” de praktiske kravene for å bli bemyndiget NKK Trinn 1 Instruktør! 😀 Gratulerer også resten av klassen som alle sammen besto!

Nå har jeg for alvor noe å jobbe mot! I forhold til kravene med egen hund kommer jeg til å satse på lydighets- eller agilitykravet, som er å oppnå 2. premie i LP kl.2 eller deltagelse i AG kl.2. Jeg må også ha fungert som hjelpeinstruktør på kurs under godkjent Trinn 1-instruktør i 20 timer. Det er gøy å ha klare målsetninger! Denne helgen bodde jeg hos Mona, eieren av den fantastiske bordeaux’en jeg fortalte om i forrige innlegg 🙂 Han var dessverre bortreist for helgen siden lille Line, Monas engelske bulldog, har fått kennelhoste, stakkars… Tusen takk til kule Mona som lot meg få overnatte i helgen! 🙂

Del 2 overstått!

Så var jeg over halvveis i NKK’s Instruktørutdannelse! Nå gjenstår “bare” én siste helg med teori, presentasjon om pedagogisk planlegging, som var det temaet jeg ble valgt til å skrive om, og eksamener… Vi skal gjennom tre eksamener. Alle starter med en skriftlig test med 40 spørsmål, der 30 må være besvart korrekt for å bestå. Etter denne følger en teoretisk leksjon (den muntlige prøven), der vi, en og en, fremlegger for sensor og instruktøren (som liksom er elevene våre), hvordan nyinnlæring av en gitt adferd skal skje.

Her skal vi se for oss at vi er instruktøren som inne i klasserommet forklarer elevene hvordan vi legger opp treningen av en bestemt adferd. Alt fra hvordan adferden skal se ut, hvorfor det er ønskelig at hunden kan dette, hva vi skal bruke av påvirkninger for å utløse adferden, hvordan vi best forsterker denne og når og hvordan vi betinger handlingen (adferden) med kommandoordet. Jeg har fått utlevert adferden “sitt” 🙂 Denne teoretiske leksjonen skal ikke være særlig lenger enn 5  minutter. Den siste eksamenen henger sammen med den teoretiske, og er en praktisk leksjon om det samme emnet, inne i hundehallen til Odd Geir. Jeg har kanskje glemt å fortelle det, men kurset foregår altså på Anabasis Hundesportsenter på Hognestad, Bryne.

Her velger vi en “elev”  blant de øvrige kursdeltagerne og hundene deres, som vi så skal instruere i adferden vi fikk utdelt og hadde teoretisk leksjon om. Denne skal vare i ca.10 min.

På kurset i går jobbet vi bare med denne praktiske delen, så eksamenslikt som mulig (med unntak av at alle sto i ring og så på hverandres gjennomføring). Jeg hadde ikke begynt å jobbe med eksamenen min, men hadde klare ideer og stikkord i hodet. Så jeg gjorde det mer eller mindre på sparket (det gjorde vel de fleste), valgte selvsagt adferden jeg fikk utdelt til eksamen ( :p ) og fikk veldig fine tilbakemeldinger på dette. Nå virker ikke eksamenen skummel lenger! Ingenting å grue seg til! 🙂

Det er selvsagt enormt uvant for meg å skulle lokke hunden ned i en sitt, når det i det aller fleste tilfeller er så enkelt å bare “fange” adferden – alle hunder kan jo sitte, liksom! Men ikke alle spinnville valper på kurs vil sette seg når motivasjonen for å hoppe, sprette og leke er så mye større. Og for de fleste ferske valpeeiere er det helt naturlig, enkelt og ikke minst logisk å bruke påvirkninger, slik som nevnt i forrige innlegg.

Nå i helgen hadde Mona med seg bordeaux’en sin med det kuleste og mest kledelige navnet; “Johnny”! 😀 Jeg har hatt en ting for disse vennlige kjempene siden filmen “Turner & Hooch”, og smelter hver gang jeg ser en…

Se bare hvor fin han er, da!

 

Instruktørkurs del 1 vel gjennomført!

Jeg sitter her med morgenkaffen og reflekterer over helgens innhold og diskusjonene som ble virvlet opp i vinden av ord som “dominans”, “lederskap” og “korrigering”. Det var slett ikke så ille som jeg så for meg på forhånd, etter å ha bladd litt i Järverudbøkene som illustrerer med tegninger hvordan øreklyp og annen straff skal gjøres i praksis. Jeg hadde nesten forventet at jeg ville latt meg provosere så til de grader at jeg kanskje hadde hoppet av kurset, eller enda verre, havnet i diskusjoner som ville gitt instruktøren grunn til å kaste meg ut :p

Ja, jeg overdriver litt nå. Jeg hadde jo en viss idè om hva jeg gikk til, og målet mitt med kurset er jo ikke å hjernevaske resten av deltagerne og spre det glade klikkerbudskapet som om jeg var sendt ut fra en religiøs sekt 😀 Nei, målet er å lære mer om hund og om kommunikasjon mellom instruktør og elev. Pedagogikk.

Og når den oppriktige og ærlige Trinn 3- instruktøren Jan Odd Geir Sørmarken allerede i løpet av første time forteller at vi bare kan skippe en hel del av pensum fordi det er utgått på dato, kjenner jeg at bekymringen og skepsisen forsvinner. Dette er en mann med lang erfaring med hunder, en som har drevet eget hundesenter med kursvirksomhet i en årrekke, som har drevet oppdrett av schäferhund, som var den første til å bygge en agilitybane i sitt distrikt, som har vært agilitydommer, men som nå er en anerkjent lydighetsdommer.

Jeg viser nok tendenser til å være litt trangsynt til tider, men jeg er åpen nok til å forstå at det finnes mange veier til Rom. Det finnes ikke bare én riktig måte å gjøre ting på – det som føles riktig for meg, føles ikke nødvendigvis like riktig for eleven min. De aller fleste ferske hundeeiere, som gjerne ikke stiller høyere krav til hunden sin enn at den skal kunne sitte, ligge og gå pent i bånd, har ikke tid eller interesse av å lære seg hva et variabelt forsterkningsskjema er for noe. Det kan være vanskelig nok å huske at ordet “forsterker” er det samme som belønning! Shaping, klikkerklok, forsterkningsfrekvens, ekstingvering. Flere tricky ord. Disse nye hundeeierne vil naturligvis bruke godbiter, leke og håndbevegelser for å påvirke og utløse adferd som de så belønner.

Hvis jeg skal lære folk å klikkertrene, ønsker jeg å gå i dybden. Jeg tenker at jeg da har to alternativer; jeg kan holde et lengre foredrag/klasseromsundervisning i forkant av valpe- eller grunnferdighetskurset, eller jeg kan holde et eget klikkerkurs for de som er interessert. Jeg har møtt mange hundeeiere som har gått valpekurs etter klikkerprinsippene, men som ikke har lært klikkertrening i sin reneste form, og som snart sluttet å bruke klikkeren som redskap etter endt kurs.

Skjer dette fordi stoffet er for vanskelig for de ferskeste av de ferske? Fordi disse representerer en gruppe hundeeiere som er fornøyd bare de får lokket hunden ned i en sitt eller en dekk?

Selvsagt vil det være en større utfordring å gjøre unghunden kjent med klikkerprinsippene og det å tilby adferder frivillig, bli en aktiv deltager i treningen, når den på valpekurset har lært å følge etter godbiten og ikke tenke så alt for mye selv. Det er jo ulempen med å kjøre lokking på valpekurs for deretter å tilby klikkerintroduksjonskurs i etterkant. Men det er heller ikke noe poeng i å bruke mye tid på å lære elevene noe de i utganspunktet ikke føler behov for å kunne, mens de derimot sitter på tusen andre spørsmål som de heller vil ha svar på.

Det viktigste må jo være å skape interesse for det å trene hund, spille på lag med hunden og gjøre eleven på to ben i stand til å lese sin hund, lære den å kjenne, samt gi begge best mulige forutsetninger for å skape et hundehold både øvrige familiemedlemmer og samfunnet ellers er fornøyd med.

Så lenge ikke hunden straffes fysisk i prosessen, trives i treningssituasjoner og har det gøy med sin eier, kan jeg godt sette meg ned på huk og lokke bikkja ned i en dekk ved hjelp av godbiter i hånden :p

Det ER ikke verdens undergang, liksom! Men det ER en utfordring å sitte på hendene sine og holde munnen godt lukket når folk prater om at klikkertrening ikke funker på alle øvelser… 😀

Jeg gleder meg til neste samling, dog er jeg skitnervøs for fremføring av hjemmeleksen… Den skal jeg begynne å jobbe med i morgen.

Tester opplasting av YouTube-video…

Jada… Så har man opprettet ny YouTube-profil og lastet opp en aldri så liten videosnutt! Jeg og trollbollen trente litt avstandskommandering på kjøkkengulvet i går kveld og filmen under viser hele 13 sekunder av sekvensen! 😉 Dette innlegget er i grunn bare ment som en test, for å se hvordan ting blir seende ut når jeg laster opp en film fra YouTube.