“Løp, løp, løp. LØP DA!”

Jeg og Killi har i helgen vært på føringskurs med Jan Egil Eide i idylliske Ølen! Vi var en gjeng på seks ekvipasjer, med en belger, en sheltie, to gårdshunder, en whippet og en blandingshund 🙂 Vi var skikkelig heldig med været både i går og i dag – sol fra blå himmel og rundt 14 grader!

Jan Egil satt opp to spennende og særdeles utfordrende baner bestående av 16-20 hinder (kun hopp og tunnell), der vi jobbet med enkelte kombinasjoner for seg. Med utfordrende mener jeg vinklene mellom de ulike hindrene. Her måtte mange i tenkeboksen for å virkelig se an hvilke veivalg og bytter som ville være de smarteste å ta.

Etter en kjapp briefing på egen hånd, viste Jan Egil hvordan han ville løst det og hvordan han ville vi skulle forsøke å gå, hele tidens mens han forklarte hvordan og hvorfor, og ikke minst NÅR! For en annen vanskelighet er å være presis i fremføringen av byttet/manøveren. En annen er å hele tiden være obs på hvor tærne, brystet, armene og ansiktet peker. Det er liksom vanskelig nok uten hund :p

På bare 2×10 min hver dag har jeg lært mye. Farten til Killi har jo aldri vært særlig høy, men jeg har aldri tenkt at det er min egen feil. Som Jan Egil kunne se etter bare få minutter på banen; jeg tilpasser min fart etter Killi… Ikke rart at hun ikke løper noe raskere når jeg hele tiden er på høyde med henne! :p Jeg har dermed fått i oppgave å løpe fra henne på langstrekkene. Jan Egil var ikke taus da jeg sprang, og rop “løp, løp, stikk, løp da vel!” for harde livet :p Jeg kunne kjapt se at dette hadde positiv effekt på farten hennes. Hun kan også tidlig miste gnisten ved for lange økter eller mye gjentakelse, så det jeg virkelig skal ta med videre, er tipset om å KUN jobbe med kombinasjoner og sjelden hele baner.

Bakbytter, “tysk” og “jaakko” (de to sistnevnte er to ulike typer manøver som vi jobbet med i dag), skal jeg jobbe mye videre med, og da kun med ett enkelt høydehopp, til hun (og jeg!) har lært det skikkelig. Enda et tips jeg fikk, er å alltid gire opp Killi med leke før start. Få hun i rett modus, og ikke starte hvis fokuset er et annet sted.

Jeg har også lært at Ketschker-manøveren, som jeg lærte på et annet føringskurs, kun må brukes i de tilfeller der jeg faktisk har behov for den (gjelder vel også jaakko som er ganske lik). Altså der hunden skal svinge brått tilbake til meg etter et hopp. Jeg har brukt denne manøveren flere steder, der jeg strengt tatt ikke hadde behov for den virkelig “tighte” svingen, og har derfor begynt å vanne ut signalets verdi. Jeg må enkelt og greit bli mer bevisst mitt eget kroppspråk og dets betydning for hunden, og være mer konsekvent i føringen.

Av de hindrene vi tar på filmene under, er det på det siste hopphinderet problemer oppstår :p Hunden skal rundt hinderet, og jeg forsøkte flere ganger å trekke Killi opp til vingen for så å ta et foranbytte på oppsiden. I den første filmen lager jeg alt for stor plass til Killi og viser for sent og for utydelig:

Her tar hun hinderet feil vei (vet ikke helt hva som skjer), men blindbyttet midt inni der er mye finere enn i filmen over:

Da vi tok “en tysk, en”, utførte hun hinderet riktig, men det har jeg dessverre ikke film av. Bilder har jeg imidlertid! Det første viser siste del av den tyske manøveren:

Med adferd for øyet

Forrige helg var jeg på et foredrag med Tobias Gustavsson i regi av Norsk Atferdsgruppe for Selskapsdyr. I 1,5 time snakket han om stress og arousalnivå hos hunden, men også litt generelt om sosialisering, valpetester, atferd og dagens forskning på nevnte områder. Det er mye jeg kunne gjenfortalt i dette blogginnlegget, men jeg skal ikke ødelegge hele moroa for dere som eventuelt skal på seminar med fyren en dag 😉

Noe har jeg imidlertid lyst til å nevne, og det er en problemstilling kanskje flere vil kjenne seg igjen i. Jeg fikk meg i hvert fall en liten tankevekker. Mange, kanskje alle, har en eller flere rutiner de utfører sammen med hunden daglig. Disse har vi skapt fra dem var valper og vårt ønske med disse rutinene er gjerne å gjøre ting som fóring, tur o.l. forutsigbart for hunden (og enkelt for deg i en travel hverdag!). Det mange kanskje ikke tenker over, er at disse rutinene i seg selv kan fungere som stressorer (noe som utløser stress) for enkelte hunder. Stress oppstår når en hund kommer i en situasjon den ikke klarer å håndtere.

La oss ta et eksempel. Hunden har store forventninger om å få gå på tur og viser det gjerne i form av piping og tassing foran døren, den småstresser litt. Dere har som rutine at hunden alltid skal sitte før den får gå ut døren. Dette gjør du for å roe ned hunden, for å få den i en mer “passiv modus” idet dere skal gå ut. Du passer på å belønne med godbiter når hunden sitter.

Men hva skjer når du åpner døren eller gir den frisignalet den venter på? Den går ikke rolig og behersket ut døren, gjør den vel? Jeg tenker det hele minner mer om et prosjektil i vill fart.

Der vi kanskje har trodd at vi hele tiden har belønnet rolig adferd, har vi faktisk bare belønnet hunden for å sitte – uten å tenke over hundens emosjonelle status der og da. Inne i hunden bobler det nemlig over av både forventning og etter hvert frustrasjon fordi forventningen ikke innfris raskt nok. DU er medvirkende til å bygge opp stresset i hunden og rutinene blir på sikt en stressor i seg selv.

Det er altså ikke så enkelt som å bare få hunden til å sitte, for å få den til å slappe av og “lande” litt. Du må vite hvilke følelser du setter i sving og være klar over at du får disse følelsene med på kjøpet når du belønner adferden “å sitte”. Kanskje kan det være bedre å bare gå rett ut døren, uten å stille krav til hunden først. Det er tross alt ikke fare for at hunden klatrer til topps i den velkjente rangstigen fordi den får gå ut før deg, eller spise maten sin før du har spist din 🙂

Jeg har også fungert som hjelpeinstruktør for første gang denne helgen. Eivind Bredo Fossum, agilitydommer og instruktør fra Stavanger, kom på besøk til oss for å holde helgekurs i agility. Ettersom jeg var på foredrag på lørdag, hadde jeg kun mulighet til å hjelpe til på søndagen. Men seks timer er blitt ført i instruktørboken min og jeg er da i hvert fall på vei mot målet! 😉 Det var en kjekk gjeng vi hadde på kurs, og det var lærerikt å se hvordan Eivind la opp kurset og undervisningen.

I morgen tidlig bærer det av sted til Ølen for en helg med føringskurs! Det skal bli spennende å se hvilke føringsteknikker Jan Egil Eide har å by på. Alltid morsomt å lære nye måter å føre hunden på, så kan man plukke ut de tipsene som fungerer best for sin hund og kanskje skaper du ditt helt eget sett å løpe på 😉

Ønsker alle en strålende helg! 😀

“Rundt” og “ut”!

På trening i dag jobbet vi med litt ulike kombinasjoner, og fikk trent på å sende hundene rundt og ut på et par høydehopp. Ikke en utfordring man møter så ofte i kl.1, men i kl.2 må man være forberedt på dette!

Hjulet var også med, noe spesielt Killi trenger å øve på. Først i januar fikk klubben vår hjul på banen og vi har derfor ikke trent på dette hinderet siden trollbollene var valper (da trente vi i FSHK). Hvis jeg ikke viser tydelig nok, kan Killi ha lett for å ta “enkleste” vei, mellom hjul og ramme. Hun gjorde det et par ganger i starten av treningen. Da trente vi i stedet bare hjulet alene og hadde noen vellykkede repetisjoner på det, før vi igjen satte det sammen med de øvrige hindrene i kombinasjonen.

En kort, men god trening på en grå søndag 🙂