Instruktørkurs del 1 vel gjennomført!

Jeg sitter her med morgenkaffen og reflekterer over helgens innhold og diskusjonene som ble virvlet opp i vinden av ord som “dominans”, “lederskap” og “korrigering”. Det var slett ikke så ille som jeg så for meg på forhånd, etter å ha bladd litt i Järverudbøkene som illustrerer med tegninger hvordan øreklyp og annen straff skal gjøres i praksis. Jeg hadde nesten forventet at jeg ville latt meg provosere så til de grader at jeg kanskje hadde hoppet av kurset, eller enda verre, havnet i diskusjoner som ville gitt instruktøren grunn til å kaste meg ut :p

Ja, jeg overdriver litt nå. Jeg hadde jo en viss idè om hva jeg gikk til, og målet mitt med kurset er jo ikke å hjernevaske resten av deltagerne og spre det glade klikkerbudskapet som om jeg var sendt ut fra en religiøs sekt 😀 Nei, målet er å lære mer om hund og om kommunikasjon mellom instruktør og elev. Pedagogikk.

Og når den oppriktige og ærlige Trinn 3- instruktøren Jan Odd Geir Sørmarken allerede i løpet av første time forteller at vi bare kan skippe en hel del av pensum fordi det er utgått på dato, kjenner jeg at bekymringen og skepsisen forsvinner. Dette er en mann med lang erfaring med hunder, en som har drevet eget hundesenter med kursvirksomhet i en årrekke, som har drevet oppdrett av schäferhund, som var den første til å bygge en agilitybane i sitt distrikt, som har vært agilitydommer, men som nå er en anerkjent lydighetsdommer.

Jeg viser nok tendenser til å være litt trangsynt til tider, men jeg er åpen nok til å forstå at det finnes mange veier til Rom. Det finnes ikke bare én riktig måte å gjøre ting på – det som føles riktig for meg, føles ikke nødvendigvis like riktig for eleven min. De aller fleste ferske hundeeiere, som gjerne ikke stiller høyere krav til hunden sin enn at den skal kunne sitte, ligge og gå pent i bånd, har ikke tid eller interesse av å lære seg hva et variabelt forsterkningsskjema er for noe. Det kan være vanskelig nok å huske at ordet “forsterker” er det samme som belønning! Shaping, klikkerklok, forsterkningsfrekvens, ekstingvering. Flere tricky ord. Disse nye hundeeierne vil naturligvis bruke godbiter, leke og håndbevegelser for å påvirke og utløse adferd som de så belønner.

Hvis jeg skal lære folk å klikkertrene, ønsker jeg å gå i dybden. Jeg tenker at jeg da har to alternativer; jeg kan holde et lengre foredrag/klasseromsundervisning i forkant av valpe- eller grunnferdighetskurset, eller jeg kan holde et eget klikkerkurs for de som er interessert. Jeg har møtt mange hundeeiere som har gått valpekurs etter klikkerprinsippene, men som ikke har lært klikkertrening i sin reneste form, og som snart sluttet å bruke klikkeren som redskap etter endt kurs.

Skjer dette fordi stoffet er for vanskelig for de ferskeste av de ferske? Fordi disse representerer en gruppe hundeeiere som er fornøyd bare de får lokket hunden ned i en sitt eller en dekk?

Selvsagt vil det være en større utfordring å gjøre unghunden kjent med klikkerprinsippene og det å tilby adferder frivillig, bli en aktiv deltager i treningen, når den på valpekurset har lært å følge etter godbiten og ikke tenke så alt for mye selv. Det er jo ulempen med å kjøre lokking på valpekurs for deretter å tilby klikkerintroduksjonskurs i etterkant. Men det er heller ikke noe poeng i å bruke mye tid på å lære elevene noe de i utganspunktet ikke føler behov for å kunne, mens de derimot sitter på tusen andre spørsmål som de heller vil ha svar på.

Det viktigste må jo være å skape interesse for det å trene hund, spille på lag med hunden og gjøre eleven på to ben i stand til å lese sin hund, lære den å kjenne, samt gi begge best mulige forutsetninger for å skape et hundehold både øvrige familiemedlemmer og samfunnet ellers er fornøyd med.

Så lenge ikke hunden straffes fysisk i prosessen, trives i treningssituasjoner og har det gøy med sin eier, kan jeg godt sette meg ned på huk og lokke bikkja ned i en dekk ved hjelp av godbiter i hånden :p

Det ER ikke verdens undergang, liksom! Men det ER en utfordring å sitte på hendene sine og holde munnen godt lukket når folk prater om at klikkertrening ikke funker på alle øvelser… 😀

Jeg gleder meg til neste samling, dog er jeg skitnervøs for fremføring av hjemmeleksen… Den skal jeg begynne å jobbe med i morgen.

Tester opplasting av YouTube-video…

Jada… Så har man opprettet ny YouTube-profil og lastet opp en aldri så liten videosnutt! Jeg og trollbollen trente litt avstandskommandering på kjøkkengulvet i går kveld og filmen under viser hele 13 sekunder av sekvensen! 😉 Dette innlegget er i grunn bare ment som en test, for å se hvordan ting blir seende ut når jeg laster opp en film fra YouTube.

Det blir innendørstreninger i vinter!

Yeeeeey! 😀

Sunnhordland Brukshund Klubb har i dag fått i gang en avtale med Stord Islandshestsenter om å leie senterets ridehall til agilitytrening hver mandag (kan endres dersom senteret har arrangement som kolliderer) i vinter! Hvor kult er det ikke å få trene uansett vær og vind, inne i en stor hall, sammen med den fine gjengen i klubben vår? 😀

Snakker om kickstart på sesongen!

Regnfull trening

Farvel til våte, mørke og kalde treninger…

Trening i ridehall

…velkommen til tørre, lyse, dog fortsatt kalde treninger!

Sesongstart i Langesund!

Skjærgårdshallen

Team Runaway kickstartet agilitysesongen med dobbeltstevne i Langesund, nærmere bestemt Skjærgårdshallen, helgen 11.-12. januar. Kjørte hjemmefra kl.21 fredag kveld… Ankomst? Tre timer før stevnestart! De galne har det godt 😀

Rimelig trøtt i trynet første stevnedag, men det gikk seg nå til. Jeg og Killi starter kun i hopp, ettersom vippen ikke er innlært ennå, så vi hadde mange timer å slå i hel før det ble vår tur. Det var 39 startende i hopp kl.1 denne dagen. Jeg og 25 andre disket… Og det var en helt tullete disk! Jeg må lære å slappe mer av i starten. Rett og slett roe nervene og ikke la stresset ta over. Jeg lot Killi tyvstarte i stedet for å gå tilbake og sette henne ned på nytt. Det resulterte jo i at jeg plasserte meg helt feil i forhold til hva jeg hadde briefet, og Kill løp rett forbi hinder nr.2 og tok nr.3 i stedet.

Hadde ellers et fint løp og jeg er storfornøyd med at hun tok hjulet, som vi aldri får trent på siden vi ikke har dette hinderet i klubben, og det til tross for at dette sto rett etter en bøyd tunnell. Hadde ikke trodd hun ville få tid til å forberede seg nok til å faktisk hoppe korrekt gjennom.

Dommer var Kirsten Bjørnelykke.

Søndagens hoppløp gikk mye bedre 🙂 Dommer her var Ronald Van Straten. 40 startende, 26 av disse disket. Vi var ikke en av dem! Fikk en dum vegring allerede på hinder nr. 7 i en ganske enkel hoppkombinasjon, fordi jeg et lite sekund glemte hvor hinderet i ryggen sto og vendte for mange grader rundt slik at jeg sendte hunden i feil retning. Innså det heldigvis rimelig kjapt og fikk korrigert henne.

Fikk ellers en feil i slalomen, lurer på om det kanskje var en kontaktfeil, og en ny vegring på hjulet som var nest siste hinder. Heldigvis er hjul bestilt til klubben vår, selvsagt DELBART (fikk et skummelt eksempel på hvor viktig det er med delbare hjul i helgen, da en border collie kom skjevt på og falt sammen med hjulet), og jeg gleder meg MYE til å få trent ordentlig på dette! 😀

Med 1 feil og to vegringer, samt tidsfeil på 0,38, endte vi på en 13. plass 🙂

Nå skal terminlister sjekkes og stevneplan for resten av året skrives 😉 Deilig å endelig være i gang igjen etter to måneders treningspause!