“Løp, løp, løp. LØP DA!”

Jeg og Killi har i helgen vært på føringskurs med Jan Egil Eide i idylliske Ølen! Vi var en gjeng på seks ekvipasjer, med en belger, en sheltie, to gårdshunder, en whippet og en blandingshund 🙂 Vi var skikkelig heldig med været både i går og i dag – sol fra blå himmel og rundt 14 grader!

Jan Egil satt opp to spennende og særdeles utfordrende baner bestående av 16-20 hinder (kun hopp og tunnell), der vi jobbet med enkelte kombinasjoner for seg. Med utfordrende mener jeg vinklene mellom de ulike hindrene. Her måtte mange i tenkeboksen for å virkelig se an hvilke veivalg og bytter som ville være de smarteste å ta.

Etter en kjapp briefing på egen hånd, viste Jan Egil hvordan han ville løst det og hvordan han ville vi skulle forsøke å gå, hele tidens mens han forklarte hvordan og hvorfor, og ikke minst NÅR! For en annen vanskelighet er å være presis i fremføringen av byttet/manøveren. En annen er å hele tiden være obs på hvor tærne, brystet, armene og ansiktet peker. Det er liksom vanskelig nok uten hund :p

På bare 2×10 min hver dag har jeg lært mye. Farten til Killi har jo aldri vært særlig høy, men jeg har aldri tenkt at det er min egen feil. Som Jan Egil kunne se etter bare få minutter på banen; jeg tilpasser min fart etter Killi… Ikke rart at hun ikke løper noe raskere når jeg hele tiden er på høyde med henne! :p Jeg har dermed fått i oppgave å løpe fra henne på langstrekkene. Jan Egil var ikke taus da jeg sprang, og rop “løp, løp, stikk, løp da vel!” for harde livet :p Jeg kunne kjapt se at dette hadde positiv effekt på farten hennes. Hun kan også tidlig miste gnisten ved for lange økter eller mye gjentakelse, så det jeg virkelig skal ta med videre, er tipset om å KUN jobbe med kombinasjoner og sjelden hele baner.

Bakbytter, “tysk” og “jaakko” (de to sistnevnte er to ulike typer manøver som vi jobbet med i dag), skal jeg jobbe mye videre med, og da kun med ett enkelt høydehopp, til hun (og jeg!) har lært det skikkelig. Enda et tips jeg fikk, er å alltid gire opp Killi med leke før start. Få hun i rett modus, og ikke starte hvis fokuset er et annet sted.

Jeg har også lært at Ketschker-manøveren, som jeg lærte på et annet føringskurs, kun må brukes i de tilfeller der jeg faktisk har behov for den (gjelder vel også jaakko som er ganske lik). Altså der hunden skal svinge brått tilbake til meg etter et hopp. Jeg har brukt denne manøveren flere steder, der jeg strengt tatt ikke hadde behov for den virkelig “tighte” svingen, og har derfor begynt å vanne ut signalets verdi. Jeg må enkelt og greit bli mer bevisst mitt eget kroppspråk og dets betydning for hunden, og være mer konsekvent i føringen.

Av de hindrene vi tar på filmene under, er det på det siste hopphinderet problemer oppstår :p Hunden skal rundt hinderet, og jeg forsøkte flere ganger å trekke Killi opp til vingen for så å ta et foranbytte på oppsiden. I den første filmen lager jeg alt for stor plass til Killi og viser for sent og for utydelig:

Her tar hun hinderet feil vei (vet ikke helt hva som skjer), men blindbyttet midt inni der er mye finere enn i filmen over:

Da vi tok “en tysk, en”, utførte hun hinderet riktig, men det har jeg dessverre ikke film av. Bilder har jeg imidlertid! Det første viser siste del av den tyske manøveren: