Forrige helg var jeg på et foredrag med Tobias Gustavsson i regi av Norsk Atferdsgruppe for Selskapsdyr. I 1,5 time snakket han om stress og arousalnivå hos hunden, men også litt generelt om sosialisering, valpetester, atferd og dagens forskning på nevnte områder. Det er mye jeg kunne gjenfortalt i dette blogginnlegget, men jeg skal ikke ødelegge hele moroa for dere som eventuelt skal på seminar med fyren en dag 😉
Noe har jeg imidlertid lyst til å nevne, og det er en problemstilling kanskje flere vil kjenne seg igjen i. Jeg fikk meg i hvert fall en liten tankevekker. Mange, kanskje alle, har en eller flere rutiner de utfører sammen med hunden daglig. Disse har vi skapt fra dem var valper og vårt ønske med disse rutinene er gjerne å gjøre ting som fóring, tur o.l. forutsigbart for hunden (og enkelt for deg i en travel hverdag!). Det mange kanskje ikke tenker over, er at disse rutinene i seg selv kan fungere som stressorer (noe som utløser stress) for enkelte hunder. Stress oppstår når en hund kommer i en situasjon den ikke klarer å håndtere.
La oss ta et eksempel. Hunden har store forventninger om å få gå på tur og viser det gjerne i form av piping og tassing foran døren, den småstresser litt. Dere har som rutine at hunden alltid skal sitte før den får gå ut døren. Dette gjør du for å roe ned hunden, for å få den i en mer “passiv modus” idet dere skal gå ut. Du passer på å belønne med godbiter når hunden sitter.
Men hva skjer når du åpner døren eller gir den frisignalet den venter på? Den går ikke rolig og behersket ut døren, gjør den vel? Jeg tenker det hele minner mer om et prosjektil i vill fart.
Der vi kanskje har trodd at vi hele tiden har belønnet rolig adferd, har vi faktisk bare belønnet hunden for å sitte – uten å tenke over hundens emosjonelle status der og da. Inne i hunden bobler det nemlig over av både forventning og etter hvert frustrasjon fordi forventningen ikke innfris raskt nok. DU er medvirkende til å bygge opp stresset i hunden og rutinene blir på sikt en stressor i seg selv.
Det er altså ikke så enkelt som å bare få hunden til å sitte, for å få den til å slappe av og “lande” litt. Du må vite hvilke følelser du setter i sving og være klar over at du får disse følelsene med på kjøpet når du belønner adferden “å sitte”. Kanskje kan det være bedre å bare gå rett ut døren, uten å stille krav til hunden først. Det er tross alt ikke fare for at hunden klatrer til topps i den velkjente rangstigen fordi den får gå ut før deg, eller spise maten sin før du har spist din 🙂
Jeg har også fungert som hjelpeinstruktør for første gang denne helgen. Eivind Bredo Fossum, agilitydommer og instruktør fra Stavanger, kom på besøk til oss for å holde helgekurs i agility. Ettersom jeg var på foredrag på lørdag, hadde jeg kun mulighet til å hjelpe til på søndagen. Men seks timer er blitt ført i instruktørboken min og jeg er da i hvert fall på vei mot målet! 😉 Det var en kjekk gjeng vi hadde på kurs, og det var lærerikt å se hvordan Eivind la opp kurset og undervisningen.
I morgen tidlig bærer det av sted til Ølen for en helg med føringskurs! Det skal bli spennende å se hvilke føringsteknikker Jan Egil Eide har å by på. Alltid morsomt å lære nye måter å føre hunden på, så kan man plukke ut de tipsene som fungerer best for sin hund og kanskje skaper du ditt helt eget sett å løpe på 😉
Ønsker alle en strålende helg! 😀
Team Runaway's blogg! 